Foto: Stein Halvorsen Arkitekter

Bergen Brannstasjon

Nye Bergen hovedbrannstasjon krummer sin kobberrygg mot spagettikrysset og trafikkmaskinen, og vender sitt åpne ansikt mot Ulriken, Fløyen og Storelungården. Mot fjell og vann. Mot natur. En elevert trepaviljong, som et japansk tehus, som et tempel for stille meditasjon. Ettersom veggene på denne siden ikke er vektbærende, men snarere består av en luftig skjelettkonstruksjon i lerk, trenger man ikke å gjøre annet enn å skyve til side noen imaginære shoji for at naturen skal strømme inn i bygningen og man kan hvile øynene på en karpedam eller et stille lungegårdsvann. Eller kanskje som et kursted for nervesyke, et alpe-sanatorium med utsikt mot dalsøkk og snedekte topper.

Tidspunkt: Kun søndag

Adresse: Lungegårdskaien 44 - SENTRUM

Type: Brannstasjon

Byggeår: 2007

Omvisninger kl 14:00 og kl 15:00
NB! PÅMELDING
HER

Der man kan ligge på den lange terrassen og motta naturens legende virkning, kjenne at kreftene vender tilbake og at sinnet faller til ro. Brannkonstabel-yrket er barskt og tidvis dramatisk, men finnes det noen god grunn en ny brannstasjon må se ut som en triviell blikk-garasje? Ville arkitekt Stein Halvorsen snarere skjenke brannfolkene et hus for skjønnhet og kontemplativ ro, fordi det er det de trenger mellom slagene? For er ikke brannstasjonen på Nygårdstangen en nesten spirituell bygning?

Den er i alle tilfeller et sanselig og menneskevennlig hus, og kanskje et eksempel på den varmere, hjemlige, stedstilpassede modernismen, i Fehn og Altos ånd. Disse brakte inn naturmaterialer og ubehandlet gyllent treverk, og særlig Alto dyrket bueformen. Og når det gjelder japonismen, så var ikke den bare en viktig impuls for Stein Halvorsens lærer, Sverre Fehn, men allerede for Fehns læremester, Arne Korsmo, ja, for europeisk modernisme overhodet. Og liksom sine læremestre er Halvorsen kritisk til å se på arkitektur som design; et hus skal være “gjennomtegnet”, og alle elementer skal ha sin eksistensberettigelse i sin funksjon.  

Noe som ikke er til å komme utenom, er at den nesten 90 meter lange panoramiske buen må ha fungert enda bedre før den fikk Helleren (AdO Arena og Amalie Skram Videregående) dumpet ned i venstre del av synsfeltet. 

Aleksander Eik / Open House Bergen


Foto: Stein Halvorsen Arkitekter