En kuriositet er at fotballaget «Rask» spilte fotball på den samme marken fra 1920.  Man fikk Ole Landmark til å tegne et anlegg som var basert på allerede eksisterende bebyggelsesplan (Jon Knudsen, 1931) for området.  Dette ble byggemeldt i 1949, men det må ha tatt tid å gjøre det helt ferdig ; siste byggeanmeldelse ( Gjøas vei 9 ) ble ikke byggemeldt før i 1955.  En del av de som skulle bo i leilighetene var med på arbeidet på frivillig basis.  

Frem til 80-tallet ble selskapet drevet som utleie-leiligheter «etter søknad», men da gjorde manglende vedlikehold det nødvendig å tenke nytt.  Selskapet tegnet da beboerne som aksjonærer og gjorde det dermed til et boligaksjeselskap med A-aksjer (ikke beboende) og B-aksjer (beboere).  Vedlikeholds-etterslepet ble imidlertid ikke løst, ettersom B-aksjonærene ikke fikk del i verdistigning og leieprisene ble holdt lave.  På 2010-tallet ble det endelig forhandlinger,  og A-aksjonærene ble kjøpt ut.  B-aksjonærene omdannet dermed kvartalet til et vanlig borettslag.  Etter det har det vært mange oppussingsprosjekter i laget, sist en oppgradering av bakgården som ble ferdigstilt i fjor, og i dag preges laget av selveiende entusiasme.  Borettslaget fremstår nå som et hyggelig og menneske-sentrert moderne bomiljø i et gammelt bygg, og det er også et aktivt hagelag som driver nyttevekst-dyrking på bakplassen.  Mange leiligheter har blitt endret vesentlig under oppussing, men det finnes fremdeles eksempler på de opprinnelige plantegningene, med små rom, spesielt bad/kjøkken og mange dører.

Tekst: Jacob Kooter Laading