GEOFYSISK INSTITUTT
TIDSPUNKT: søndag kl. 11:00 - 15:00
Felles informasjon om bygget kl. 11:30 & kl. 13:00
ADRESSE: Allégaten 70
TYPE: Forskning / universitet
BYGGEÅR: 1928 / 1946
ARKITEKT: Egill Reimers
Fotograf: Kristoffer Brosvik Thorsen
Geofysisk institutt har vært en sentral aktør innen geofysikk, spesielt innen meteorologi og oseanografi, med pionerer som Vilhelm Bjerknes og Bjørn Helland-Hansen i spissen. Instituttets arbeid har hatt stor betydning, blant annet for utviklingen av værvarsling og havforskning. Under andre verdenskrig fokuserte instituttet på metodeutvikling, noe som forbedret værvarslingen etter krigen.
Instituttet har bidratt til teknologisk innovasjon, blant annet gjennom utviklingen av måleinstrumenter og samarbeidet med industrien. I dag er Geofysisk institutt en sentral aktør innen klimaforskning, og er en sentral partner i Bjerknessenteret som også holder til i huset. Fagmiljøene er blant de fremste i verden på oseanografi, og meteorologi er fortsatt et viktig fagområde hvor instituttet har en sterk nasjonal og internasjonal rolle. Det seneste tilskuddet er forskningsgruppen for fornybar energi, som er internasjonalt anerkjent og blant landets viktigste forskningsmiljø på havvind. Instituttets arv og omstillingsevne gjør det godt rustet for fremtiden, med en stor gruppe studenter og forskere som fortsetter å drive vitenskapen fremover.
Under festivalen vil midtfløyen og tårnet være tilgjengelig for publikum.
Tekst: Alette Hus Kråkenes/ UiB
Geofysisk institutt ble opprettet i 1917. Instituttet hadde et mål om å samle meteorologi, oseanografi, jordmagnetisme og kosmisk fysikk under ett tak. I 1928 fikk instituttet sin egen bygning på Florida; midtfløyen i dagens anlegg. Bygningen var Bergen Museums første rendyrkede universitetsbygg. Bygget ble realisert gjennom betydelig finansiering fra lokale støttespillere og geofysiske forskningsfond, noe plaketten i inngangshallen minner om. Kommunen bidro med gratis tomt. Bygningen ble tegnet av Egill Reimers (Bergen Tinghus, Kulturhistorisk museum m.fl.) som del av et større campus-område i nyklassisistisk stil som Bergen Museum opprinnelig planla på tomten. Campusplanene ble ikke gjennomført, men bygningen ble fullført med sine to sidefløyer for Botanisk laboratorium og Kjemisk institutt rett etter etablering av Universitetet i Bergen. Grunnsteinsnedleggelsen for sidefløyene i 1946 fungerte også som grunnsteinsnedleggelsen for det nye universitetet. Hageanlegget mellom fløyene ble anlagt samtidig. Den lille kuppelformede bygningen i bakkant; Kjernefysisk laboratorium, gjerne kalt Betatronen, ble også oppført da. Det er i dag et unikt teknisk-vitenskapelig kulturminne. Hele anlegget, populært kalt Geofysen, markerer enden av den akademiske aksen på Nygårdshøyden, og ble i 2014 fredet etter kulturminneloven.
Plasseringen av anlegget ble nøye valgt for å sikre nøyaktige målinger av stråling og magnetisme. Værvarslinga på Vestlandet (Meteorologisk institutt) har siden begynnelsen vært leietaker og drivende for den anvendte forskningen, og disponerer de øverste tre etasjene og tårnet med meteorologiske instrumenter. I den massive entreen i tårnets inngangsparti, henger Foucaults pendel fra taket fem etasjer opp mot tårnet, noe som tydelig viser instituttets vitenskapelige fokus.
Geofysisk institutt ble opprettet i 1917. Instituttet hadde et mål om å samle meteorologi, oseanografi, jordmagnetisme og kosmisk fysikk under ett tak. I 1928 fikk instituttet sin egen bygning på Florida; midtfløyen i dagens anlegg. Bygningen var Bergen Museums første rendyrkede universitetsbygg. Bygget ble realisert gjennom betydelig finansiering fra lokale.