MARIAS MINDE KLOSTER


TIDSPUNKT: Søndag kl. 15:00 - 20:00

ADRESSE: Nylandveien 31 
TYPE: Kloster

BYGGEÃ…R: 1956
ARKITEKT: Fredrik Konow Lund

Fotograf: Kristoffer Brosvik Thorsen

Marias Minde er et kloster som er bygget for nonnene i klosterordenen St. Franciskus-søstrene, og bestÃ¥r av et hvilehjem, kirke og et hageanlegg. Klosteret pÃ¥ 1700m2 er oppført i 1956 etter tegninger av arkitekten Fredrik Konow Lund m. assistent Peter Helland Hansen. Eiendommen ble kjøpt av den katolske sognepresten i Bergen, Erik Wang, takket være en sjenerøs pengegave fra den fransk-norske katolikken Valborg Cady de Navacelle. Sognepresten ønsket Ã¥ skape et sted hvor nonnene kunne hvile og tilbringe sine siste Ã¥r, og før han døde i 1913 testamenterte han eiendommen til St. Franciskus-søstrene.  

 

Eiendommen var pÃ¥ over hundretusen kvadratmeter, og ble pÃ¥ folkemunne kalt «Bestemors Minde». En trebygning som alt lÃ¥ pÃ¥ eiendommen skulle brukes som feriehjem for nonnene, og bygget skulle videreføre navnet «Bestemors Minde» etter stedsnavnet, og fra minnet om fru de Navacelles bestemor. Fremtidige bygg pÃ¥ den nordligste delen av eiendommen skulle etter pastorens ønske fÃ¥ navnet «Marias Minde».  

 

Hvilehjemmet bestÃ¥r av enkeltrom for nonnene, fellesstue, prestebolig, kontorer, spisesal, sentralkjøkken og vaskerom. Hvilehjemmet er bygget vinkelrett sammen med kirkebygget, som danner et indre gÃ¥rdsrom mot Hellefjellet i øst. Kirken har 100 sitteplasser og er bygd i italiensk stil, markert med en høy kampanile (klokketÃ¥rn) mot terrenget. Den er oppført i slemmet tegl, taket har røde pannesteiner. Innvendig er himlingen utformet som et tønnehvelv med aner fra norske middelalderkirker. Sideskipet har store vinduer i frostet glass mot gÃ¥rdsrommet som gir dagslys inn i rommet, og er utformet slik at syke og mennesker med nedsatt funksjonsevne kan føres hit i rullestoler eller pÃ¥ bÃ¥rer for Ã¥ delta i messene. De innvendige veggene er kledd med rød-gule borgteglsten, gulvet har dyp-røde fliser. Alterbord og sokkel er i sort og gul marmor. Oppvarmingen er kanalisert i smale rør i benkeradene. 

 

I 1956 blir bygget beskrevet i det katolske tidsskriftet St. Olav slik:  

«…etter først Ã¥ ha godgjort oss litt med synet av tunet. Alt her møter en den store overraskelsen: kampanilen som skyter opp fremme ved kirkens buede abside. Den er som hentet direkte fra Italia, var det ikke for den gul-hvite og blÃ¥ farvelegningen som gjør den til mantisk variasjon av forbildene der syd. Det gul-blÃ¥ gÃ¥r forøvrig igjen ogsÃ¥ i selve hovedbyggets ytre dekor og understreker — som sÃ¥ meget annet i dette samlede mesterstykke av sakral og profan arkitektur — den sydlandske inspirasjon» 

 Realiseringen av klosteranlegget bærer preg av et godt samarbeid pÃ¥ tvers av fagfelt. PÃ¥ Ã¥pningsdagen 29 september uttalte Biskop Mangers en hjertelig takk til byggets arkitekter Konow Lund og Peter Helland-Hansen, til arkitekt Bjerknes, til de kommunale myndigheter, til legene Mylire og Smith-Sivertsen, til konsulenter, entreprenører og alle som hadde vært med i realiseringen av klosteranlegget.  PÃ¥ det meste var det 150 nonner i hele klosterordenen. NÃ¥ er de bare fire nonner igjen, etter at den siste gjenlevende av St. Franciskus- søstrene, Søster Mary Doyle, døde i juni 2024. 

Tekst: Kristoffer Brosvik Thorsen